På godt og vondt

10 KORSETS SEIER FREDAG 11. DESEMBER 2009

Tidligere pinseforstander Villy Solheim er ute med sin første bok. Resultatet har blitt en røff roman om et frikirkemiljø han selv kjenner fra innsiden.

TEKST STIG-ØYVIND O. BLYSTAD FOTO PRIVAT

Det har tatt ni år å skrive boka, men det går nok litt fortere med neste, sier Villy Solheim som er klar med sin første roman «Alle dine brenninger» på Tiden forlag. Av 500 bokmanuskripter som leveres til norske forlag, blir det bøker av kun fem. For Villy har veien derfor vært lang, og nåløyet trangt.

- Jeg var ganske nedkjørt når jeg begynte, og det har gjort at jeg har slitt med hukommelse og konsentrasjon. Jeg har følt meg som skillpadda i Æsops fabler som gikk sakte. Men siden det var et målsnøre der fremme, så kom hun jo frem til slutt.

I 1996 gikk han av som pastor i pinsemenigheten på Myre i Øksnes kommune. I 2001 satte han nøkkelen i pelsfarmdøra, vred om for siste gang og overlot driften til en kollega. - I en periode hadde jeg hatt tre jobber og en familie med sju barn. Helsemessig var jeg nå ute av stand til å ha en normal jobb.

Veien tilbake. Konsentrasjonen, hukommelsen og energien var helt borte. Men så fikk han trygdenemda med på et forslag som de i utgangspunktet hadde en negativ innstilling til. - Egentlig å lå det en avvisning klar, men jeg la frem for de at jeg hadde lyst til å ta kunstskole og begynne å skrive. De innvilget dette slik at jeg i en liten kort fase hadde noen møter med en etablert forfatter som gav meg noen råd, forteller Villy. Den tidligere pastoren, læreren og pelsdyroppdretteren hadde mange erfaringer som han opplevde var viktig å få delt med andre i en eller annen slags form. Men det skulle ikke være i en konfrontasjonsform, dermed ble det en roman. - Skrivingen har gått parallelt med min egen prosess. Det gir meg også en unik mulighet til å stille noen viktige spørsmål som jeg antakelig ikke kunne gjort dersom jeg fortsatt hadde vært aktiv i Pinsebevegelsen. Jeg har ikke noe ønske om å bryte noe ned, men et ønske om større åpenhet, mer sannhet og redelighet, forklarer Villy

Skildring fra nord. Miljøet og bakgrunnen for handlingen er et lite fiskevær med ei frikirkelig menighet som holder på å gå til grunne. Handlingen er lagt til 1949 og fortsetter helt frem til 1991. Romanen har to hovedpersoner: En hardbarka og havfesta ateist av en fiskebåtskipper, Andreas, og hans datter Rakel. Etter ei stormnatt der liv går tapt, kommer det en vekkelse til bygda. Det fasiliteres av en pinseevangelist som føler kall til å komme dit. Andreas får en dramatisk og sterk omvendelsesopplevelse. Men han får ikke åndsdåpen. Vekkelsen munner ut i at det blir etablert et frikirkelig miljø som vil organisere seg som menighet, og de ønsker at Andreas skal bli deres forstander. Men siden han ikke hadde noen åndsdåpsopplevelse, vegrer han seg for å gå inn i oppgaven. Femten år senere er datteren hans, Rakel, i den situasjonen at hun har fått hele miljøet i vrangstrupen. Hun har opplevd så mange ting at hun bestemmer seg for å bryte både med faren, menigheten og fiskeværet. Hun reiser i protest derifra. Hoveddelen av handlinga handler om Rakel og hennes ferd etter hun forlater menigheten og troen.

Ønsker å angå. - Hva ønsker du å si med boka?

- Mitt ønske er å få folk til å tenke. Jeg har opplevd såmye naivitet i Pinsebevegelsen. I hvert fall på grasrotnivået der man er åpen for alt mulig. Jeg ønsker å få folk til å våge å tenke litt selv. Han mener det handler om å stille spørsmål når man opplever tvil i hjertet, i stedet for å underkaste seg de lederne som kommer og går i en menighet. - Da ville kanskje en god del av de negative tingene som har skjedd kunne blitt avverget på et tidligere tidspunkt, sier Villy.

Villy har selv personlige erfaringer fra sitt lokale miljø i forhold til maktmennesker og hendelser som har skapt sår. Men han hevder at ikke boka er et oppgjør med den lokale menigheten eller Pinsebevegelsen. - Dette er fiksjon. Jeg ønsker ikke å henge ut noen, sier Villy og legger til: - Jeg ønsker at fortellingen skal være så generell alt folk overalt kan kjenne seg igjen,uten at det skal bli så generelt at det ikke angår noen.

Gode kritikker. Allerede har Villy høstet gode kritikker. Men det er en røff bok, som ikke er noe «søndagsskolelesning», som Villy selv beskriver det. - Soknepresten fikk boka i farsdagsgave, leste den og kom inn på hjemmesida mi kvart på fire på natta. Han hadde lest den i ett strekk og var kjempebegeistret. Han er allerede i gang med å skrive bok nummer to i trilogien. - Prosessen er i gang med neste bok, men det er først når man har kommet så langt at det er meislet ut en roman at man vet om det blir noe eller ikke.